Fartøyet har vært en kjølbygget båt i nordisk/tysk tradisjon. Det har vært klinkbygget og det ser ut til at det hovedsakelig er brukt eik. Basert på deler som ble berget i 1959 er fartøyets totale lengde anslått til ca. 20 meter.

I skipsarkeologisk sammenheng er Bølevraket særdeles interessant fordi det har trekk nesten ingen andre kjente funn har. De delene av konstruksjonen som ble berget i 1959 viser paraleller mellom båter av ren kogg type og de klinkbygde båtene.

Skriftlige kilder og arkeologiske undersøkelser i områdene rundt Nordssjøen viser at det i middelalder skjedde store endringer i fartøyenes lastekapasitet og størrelse. Båttyper som kogg og klinkbygde nordiske handelsfartøy fungerte side om side.

I deler fra Bøle vraket er det detaljer som tyder på at den har trekk fra begge byggetradisjoner, og båttypen er av den grunn en viktig kilde i skipsarkeologisk sammenheng.

Fartøyet har trolig hatt forholdsvis bratt akterstevn og en bananformet stevn. Det har vært bredere enn mange andre skipstyper i middelalderen, og den er bygget for å ta mye last. Skipet har vært avstivet på tvers med bjelker. Hodene på disse bjelkene har vært synlige på yttersiden av skipssidene.

De svært gode bevaringsforholdene i Skienselva gir gode muligheter for funn av nye kilder om middelaldersk sjøfart. En nærmere granskning kan ha betydning internasjonalt, som skipsarkeologisk referansemateriale og for forskning omkring oversjøisk handel i middelalder.

Øverste bilde til høyre viser en skipsmodell som har blitt oppbevart i Ebersdorf kirke i Tyskland i århundrer. Nederste bilde til høyre viser maleri på veggen i Siljan kirke i Telemark. Begge skipene har likhetstrekk med Bøleskipet.



Til toppen